Artroskop

Du har sikkert hørt begrepet kikkehull kirurgi. Og kanskje artroskopi og artroskopisk kirurgi i skulder, albue og kne. Men hva er et artroskop?

I dag gjøres det meste av kirurgi i skulder, albue og kne (og andre ledd) artroskopisk . Det vil si at kirurgen lager små snitt for artroskopet og tynne instrumenter. Unntakene inkluderer protese operasjoner og kirurgi ved større brudd- og bløtvevsskader.

Artroskopi (artro=ledd, skopi=se/kikke) er et begrep først brukt av den danske kirurgen, Nordentoft i 1912. Hans forskning gikk dessverre raskt i glemmeboken.

Dagens artroskop er en videreutvikling av cystoskopet utviklet på slutten av 1800-tallet av dr. Maximilian Carl-Friedrich Nitze og instrumentmaker Joseph Leiter i Wien. Cystoskopet ble og blir stadig  brukt for å undersøke innsiden av urinrør og urinblære.

Thomas Alva Edison. Oppfinner av blandt annet lyspære. Miniatyr lyspære ble brukt i de første praktiske cystoskop og artroskop, frem til utviklingen av kaldt lys (ekstern lyskilde). Public domain.

I enden av skopet deres plasserte de en miniatyr lyspære. Lyspære var da nylig (1879) oppfunnet av amerikaneren Thomas Edison.

Lyspæren gjorde en god jobb med å lyse opp hulrommet, men optikken i endoskopet var ikke optimal for å gi et godt bilde til betrakteren. Videre avgav lyspæren varme, som kunne være smertefull for pasienten i lengden.

Videre utvikling var således nødvendig, både vedrørende opplysning, men ikke minst de optiske egenskapene til endoskopet.

Lys passerer langsommere gjennom luft enn glass. De første endoskopene var hemmet av få linser med mye luft i mellom. Dette gav mye lys-tap og et mørkt bilde.

Stav linser nederst. Linsene er blå.. (C) Harold Hopkins Society. http://www.haroldhopkins.org.

Gjennombruddet kom med utvikling av stavlinser, der glass fyller mesteparten av endoskopet, bare avbrutt av korte strekninger med luft. Arkitekten bak dette designet var fysikeren Harold Horace Hopkins. Hopkins var nominert for Nobel Prisen to ganger og hadde et ordtak eller mantra som stadig er høyst gjeldende: «Only when you try to teach something do you discover whether you truly understand it.»

Omtrent samtidig kom utviklingen av kaldt lys (ekstern lyskilde som sender lys via fiberoptisk kabel) og litt senere antirefleks behandlingen av linsene. Senere kom også videokamera utviklingen som gjorde det mulig å montere et kamera på optikken og sende det til en skjem. Nå kan alle i operasjon-stuen se hva som foregår.

Vasket og dekket for artroskopi av høyre albue. (C) Solheim.

Dagens system består av moderne optikk (artroskop) omgitt av en hylse som har litt større diameter og tillater steril skyllevæske å passere imellom og inn i leddet. Skyllevæsken, sterilt saltvann, holder leddet utspilt, er medium for lys og sikt, og hindrer varmeutvikling ved bruk av RF prober.

Artroskop med lysledning og kamera. (C) Smith+Nephew.

Videre er artroskopet tilknyttet en ekstern sterk xenon lyskilde med avkjølende vifte via fiberoptisk kabel (lysledning). Lyset inn i leddet går via fiberoptiske fibre rundt stavlinser som sender bildet tilbake. I enden av artoskopet er en 30 graders linse som gir stor oversikt ved rotasjon av skopet. Påmontert artroskopet er et videokamera som sender HD eller 4K (som vi bruker) til en egnet skjerm med tilsvarende oppløsning.

Forfatter: Eirik Solheim

Professor dr. med. Eirik Solheim er spesialist i ortopedisk kirurgi og har en doktorgrad i bein- og brusktilheling. Han har over 30 års erfaring som kirurg. De siste 20 årene har hovedfokus vært artroskopi, særlig i skulder, albue og kne. Eirik Solheim utfører rundt 1.000 artroskopiske inngrep årlig. Han har spesielt stor erfaring med kirurgisk behandling av frossen skulder og tennisalbue. Pasientene hans inkluderer håndverkere, mosjonister og toppidrettsutøvere med høye krav til funksjon. Han samarbeider med andre ortopeder, fysikalsk medisinere og fysioterapeuter. Målet er alltid å lindre smerter og bedre funksjon, med eller uten kirurgi. Han har vært ansatt i bistilling ved Universitetet i Bergen siden 1995, først som førsteamanuensis og siden 2009 som professor. Han har veiledet en lang rekke doktorgradskandidater og forfattet rundt 90 ortopediske artikler i internasjonale fagtidsskrifter. Eirik Solheim holder jevnlig foredrag og er instruktør ved kurs og møter i inn- og utland. Eirik Solheim gjør sitt kliniske arbeid ved Aleris Nesttun. Du kan kontakte Aleris Nesttun via e-mail eller på telefon 55 59 99 99.