Fra anatomiske studier med dårlig utstyr, har artroskopi utviklet seg til et av våre dagers mest vanlige kirurgiske inngrep, spesielt godt egnet for dagkirurgi. Her er historien i korte trekk.
Artroskopi (kikke inn i ledd) har utviklet seg fra antikken hvor legen kikket inn i husorganer ved hjelp av sollys (eller vokslys), speil og spekter, via primitive cystoskoper på 1800-tallet til våre dagers avanserte artroskop koblet til 4k skjermer. Du kan lese mer om den spede begynnelsen her.
Den første kne artroskopi var tidligere kreditert professor Kenji Takagi. I senere år er det imidlertid blitt klart at den danske lege Severin Nordentoft (bilde) ved St. Josephs Hospital i Århus gjennomførte endoskopisk undersøkelse av kneet allerede i 1912. Om dette var anatomiske studier (av døde mennesker) eller ledd i pasientbehandling synes uklart, skjønt det er mest sannsynlig at artroskopiene var utført på preparater.
Nordentoft presenterte sitt selvbygde endoskop ved Congress of the German Society of Surgeons i Berlin og beskrev hvordan det kunne brukes for cystoskopi, laparoskopi og endoskopi av kneet. Det er også dr. Nordentoft som krediteres begrepet artroskopi (han brukte den latinske betegnelsen arthroscopia genu). Merkelig nok (med dagens øyne) fikk dr. Nordentofts artroskop liten oppmerksomhet.
Han viet senere arbeidet sitt til utvikling av radiologi og døde av følgene av for stor eksponering av røntgenstråler.
Eugen Bircher (bilde) publiserte erfaringene sine ved 18 kneartroskopier i 1921. Bircher var sjef ved kirurgisk avdeling ved Kantonsspital Aarau i Sveits. Han benyttet et endoskop utviklet i 1910 av Hans Christian Jacobaeus, professor i indremedisin ved Karolinska Institutet, Stockholm.
Endoskopet var produsert av Georg Wolf i Berlin til bruk ved undersøkelse av brysthule (thorakoskopi) og bukhule (laparoskopi). Endoskopets synsvinkel var 90 grader og linsen for innsyn var plassert 1,5 cm over spissen av skopet der tungsten lampen satt. Datidens linser uten overflatebehandling førte til stort lystap pga. refleksjon på linseoverflatene. Lystapet kunne være nesten 99 prosent. Bildet undersøkeren fikk var således svært mørkt. Alle disse forhold bidrog til at Jacobaeus laparothorakoskop var lite egnet til undersøkelse av kneleddet.
Eugen Bircher gjorde rundt 60 kneartroskopier fra 1921 til 1930. De fleste gjorde han de to første årene, etterhvert stadig sjeldnere. Fra å anbefale kneartroskopi som diagnostisk hjelpemiddel ved nesten all knekirurgi, gjorde han det de siste årene bare der han var svært i tvil om diagnosen. Bakgrunnen var nok i stor grad frustrasjon over skopets mangler, men også økende interesse for og erfaring med kontrastundersøkelse av kneleddet. I 1930 gjorde han dobbelkontrastundersøkelse med luft og Uroselectane. Året etter publiserte han erfaringene sine fra de første 250 dobbelkontrastundersøkelser av kne og andre ledd.
Professor Kenji Takagi (bilde) brukte et 7,3 mm cystoskop til å utføre sin første artroskopiske undersøkelse av kneet til en pasient i 1919. I motsetning til Bircher som slet med lite egnet utstyr, utviklet Takagi et eget endoskop beregnet på artroskopier.
Takagis ambisjon var å utvikle et artroskop som kunne brukes rutinemessig i pasientbehandling. Motivasjonen var å initialt å oppdage tuberkulose i leddet som ofte resulterte i anlylose (stivt ledd).
Dette artroskopet ble stadig forbedret og ble oppkalt etter ham. I 1932 presenterte han Takagi # 1 artroskopet ved den japanske ortopediforeningens møte i Tokyo og kunne illustrere fremstillingen med sort-hvitt fotografier tatt med artroskopet. I 1936 kunne han også vise fargebilder og filmopptak fra artroskopier.
Etter krigen fortsatt utviklingen av artroskopiteknikken i Tokyo, nå ledet av dr. Masaki Watanabe (bilde), en student av Takagi. I 1951 ble den 13. modellen av artroskopet oppkalt etter ham. Watanabe #21 artroskop ble presentert i 1958. Dette regnes som det første artroskop egnet for rutinemessig bruk. Fremdeles satt lyskilden i enden av artroskopet og hadde en lei tendens til å hake seg opp og kunne i verste fall rives av inne i leddet. I 1967 kom Watanabe #22 med «kaldt lys», en ekstern lyskilde som opplyste leddet via en fleksibel fiberoptisk lysledning forbundet med artroskopet. Nippon Sheet Glass Co. leverte fiberoptikk til Tsunekichi Fukuyo som produserte artroskopene.
I 1957 publiserte Watanabe første utgave av sitt «Atlas of Arthroscopy» med kollegane Hiroshi Ikeuchi og Sakaee Takeda som medforfattere.
Den første artroskopiske meniskektomi (fjerning av menisk) ble gjort i 1962 av Masaki Watanabe. I 1969 utførte Dr. Hiroshi Ikeuchi den første artroskopiske menisk reparasjon. Det at artroskopi nå ble brukt terapeutisk og ikke bare diagnostisk, forutsatte utvikling av spesielle kirurgiske instrumenter til dette bruket.
Robert W. Jackson (bilde) fra Toronto fikk i 1964 et studiestipend. Jackson valgte, nokså utradisjonelt, å reise til Tokyo. Hovedhensikten var å arbeide med cellekulturer ved Universitetet i Tokyo. Det var sommer OL i Tokyo og han skulle også være lege for Canadas tropp. Jakson hadde hørt om at Watanabe og gruppen hans i Tokyo utførte kneartroskopier. Han oppsøkte Watanabe, som på det tidspunkt ikke var særlig kjent verken innen eller utenfor Japan. De to ble gode venner. Watanabe lærte Jackson artroskopi og Jackson lærte Watanabe engelsk. I 1965 var Jackson tilbake på Toronto General Hospital. Han hadde fått med et Watanabe #21 artroskop og startet å praktisere artroskopi.
Jackson holdt foredrag om artroskopi og tok i mot kolleger som ville lære teknikken. Han bidro således til å spre artroskopisk kirurgi i Nord-Amerika og Europa. Det er også i stor Jackson som gjorde gruppen i Tokyo kjent. I 1972 publiserte han (i J Bone Joint Surg Br) sammen med dr. Isao Abe sine erfaringer med de 200 første kneartroskopiene med Watanabe #21 artroskop og gjennomskyll av leddet med sterilt saltvann.
I Skandinavia var Jan Gillquist og Ejnar Eriksson pådrivere for å utbrede artroskopi. I Norge var Haukeland sykehus og Sophies Minde tidligst ute med å ta opp artroskopiske metoder rundt 1976.
I Bergen var professor Anders Mølster (bilde) primus motor i etableringen av artroskopiteknikken. Han presenterte første erfaringer med artroskopi ved Kirurgisk Høstmøte i 1977. Anders Mølster ble professor ved Universitet i Bergen i 1994 og fikk Kongens fortjenestemedalje i gull i 2006. Foruten Anders Mølster, var særlig Torbjørn Strand, Arne Skredderstuen, Arnbjørn Rodt og Asbjørn Bøe viktige bidragsytere for utviklingen av det artroskopiske behandlingstilbudet i Bergen på 80- og 90-tallet.
Anders Mølster og Torbjørn Strand er stadig aktive i forskningsgruppen vår, STAR med basis ved Haraldsplass Sykehus og Universitetet i Bergen (UiB).
Eirik Solheim har sammen med medarbeidere skrevet en oversiktsartikkel om emnet som du kan lese her.