Informasjon for deg som skal få utført artroskopisk reparasjon av skade i øvre del av labrum i skulder, såkalte SLAP skade.
Følgende informasjon gjelder deg som har skade av øvre, fremre labrum (såkalt SLAP skade) i skulder og har avtalt ”kikkehullsbehandling” behandling av denne ved Dr. Eirik Johan Solheim. Les nøye gjennom alle punktene og følg anvisningene. At du følger anvisningene er en viktig forutsetning for at operasjonen skal kunne gjennomføres trygt og med best mulig resultat.
Labrum er en menisk-lignende struktur som ligger rundt leddskålen (glenoid) i skulderen, som en utvidelse av sistnevnte (kalles ofte leddleppe). Oppad utgjør labrum også et feste for den lange bicepssenen. Enkelte skader av skulderen (f.eks. fall mot utstrakt arm eller at man blir hengende etter armen) kan medføre at øvre og fremre del av labrum rives av sitt feste i glenoid-kanten. Slike skader vil kunne medføre smerter, mekaniske fenomener (klikk/smell) og redusert funksjon i skulderen. De utgjør også utgangspunkt for cystedannelse som (ved trykk/press) kan gi sekundær nerveskade.
SLAP skader viser ikke ved røntgen undersøkelse og ultralydundersøkelse er i beste fall usikkert. I tillegg til sykehistorie og kliniske tester, er MR avgjørende for diagnosen.
Med alder tilkommer ofte slitasjeskader med mindre rifter og oppflising av labrum, særlig oppad. Slike skader, akkurat som tilsvarende i kneets menisker (slitasje), trenger vanligvis ikke kirurgi. Her er rehabilitering ved fysioterapeut best, gjerne kombinert med et besøk hos en legespesialist i fysikalsk medisin.
OPERASJONEN
Operasjonen har til hensikt å reparere skaden ved at labrum syes tilbake til glenoid med spesielle suturankere (absorberbare skruer med feste for sterk sytråd) som forankres i beinet foran glenoid. Inngrepet gjøres artroskopisk (”kikkehullsteknikk”). Vi trenger vanligvis 3 eller 4 små innstikksåpninger for artroskop (”kikkert”) og instrumenter. Reparasjonen er ikke avsluttet før strukturene er fast tilhelt. Dette tar minimum 6 uker.
ETTER OPERASJONEN
Inngrepet avsluttes av at vi lukker hudsnittene (oftest med steristrips), setter lokalbedøvelse (0,25% Marcain med adrenalin), bandasjerer og legger på en spesiell kuldepakning. Du får også en slynge som du kan hvile armen i – mest når du er i bevegelse. Vi anbefaler bruk av kuldepakning de første par dagene etter operasjonen. Dersom du ikke har slike, kan du kjøpe hos oss. Du blir hos oss en halvtimes tid etter inngrepet.
Skulderen kan være vond og hoven de første dagene etter operasjonen. Plagene lindres av ro, de smertestillende og betennelsesdempende tablettene du har fått foreskrevet, og av kuldepakningen. Bandasjene vil være noe fuktige første døgnet fordi det vil lekke ut skyllevæske fra innstikksåpningene. Skift bandasjene dagen etter operasjonen – du kan gjerne dusje rett før du skifter bandasjene. Vent med å bade til sårene er grodd. Dersom det er sydd, skal stingene (vanligvis 2 eller 3) fjernes etter 10-12 dager. Du kan gjøre det selv – klipp over den ene tråden rett under knuten og napp ut stinget – eller få det gjort på kontoret til fastlegen din. Dersom alt går greit, som det vanligvis gjør, er det ikke behov for noen rutinekontroll hos oss. Skulle det oppstå komplikasjoner av noe slag, vil vi imidlertid at du kontakter oss for oppfølgning.
Korrekt rehabilitering er en forutsetning for godt resultat. Det tillates fulle bevegelsesutslag til smertegrensen i skulderen uten belastning større enn vekten av armen. Viktigst er å unngå større vektbelastning på biceps (løfte, bære, dra), som vanligvis inngår i reparasjonen.
Slynge brukes i starten og inntil 6 uker. Slyngen brukes mest for din egen komfort, men bør være på utendørs og i menneskemengder, og generelt når du er mye i bevegelse (mest for at du skal huske på at du er operert og ikke gjøre noe som kan skade reparasjonen).
Du starter pendel-, klatre- og vaskeøvelser fra dagen etter operasjonen. Et minutt trening hver time fra du står opp til du legger seg.
Slyngen fjernes helt senest etter 6 uker og bevegelsestreningen intensiveres. Gradvis økende belastning, dog ikke stor belastning før etter tre måneder – spesielt ved bruk av biceps.
Det er vanlig at skulderen oppleves som stiv de første månedene og det er vanlig at en må gjennom en periode med tøyninger hos fysioterapeuten før bevegeligheten er gjennopprettet.
Vi regner med at rundt 80% av pasientene får lindring av plager og bedret skulderfunksjon. Det kan på forhånd imidlertid ikke gies garanti for vellykket resultat og i noen få prosent vil dessverre plagene kunne forverres. Komplikasjoner etter operasjon er sjeldne. Risikoen minkes ved nøyaktig kirurgi av erfarne operatører og grundig riktig etterbehandling, men kan aldri helt elimineres. Skade av nerver, infeksjoner og varig tilstivning er eksempler på alvorlige komplikasjoner, som heldigvis er svært sjeldne (<1%).
Dersom du får uttalt og økende smerter, varme, rødhet og hevelse i skulderen og eventuelt feber og sykdomsfølelse, kan det representere en infeksjon, som i tilfelle må behandles raskt og ofte på sykehus. Du må da umiddelbart oppsøke legevakt.