Cuffsutur ved rotatorcuffruptur |
|
|
|
| Metodebok - Skulder |
| Skrevet av Professor Eirik Johan Solheim |
|
Vi gjør alltid cuffsutur (ved rotatorcuffruptur) artroskopisk. Ved enkel tverruptur av rotatorcuffen brukes vanligvis single-row teknikk med suturanker og enkle suturer. Ved massiv cuffruptur forsøker vi å adaptere rupturendene og minske størrelsen på rupturen ved side-til-side suturer (margin convergence teknikk). BakgrunnRotatorcuffruptur kan være akutt traumatiske (helst hos yngre) eller komme mer gradvis som ledd i en degenerativ tilstand, gjerne preget av impingement (helst hos eldre). Kraftsvikt kan være et dominerende symptom hos yngre, men lite fremtredende hos eldre (ved degenerative rupturer) hvor smerter, gjerne nattlige, er mest plagsomt. I mange tilfeller vil cuffrupturen være kjent utifra, anamnese, klinisk undersøkelse og MR (evt. ultralyd). I noen tilfeller oppdages rupturen først peroperativt. I slike tilfeller må man vurdere om det er mest hensiktsmessig å planlegge sutur i en senere seanse, særlig fordi rehabiliteringen er forskjellig med mye større restriksjoner som kan være svært ubeleilig for pasienten. OperasjonsteknikkEndoskopisk teknikk er standard prosedyre. Pasienten opereres i beach chair posisjon. Tilgang til glenohumeral leddet via bakre portal. Vi verifiserer skade av cuff og tar stilling til om den er reparabel. Det er viktig å danne seg et korrekt bilde av rupturens omfang og forløp. Er rupturen total eller partiell (det er anbefalt å reparere skader som omfatter mer enn halve tykkelsen av senen) - er det en enkel tverruptur eller er den L-formet, longitudinell eller massiv U-formet etc.? Ved subtotale rupturer (PASTA lesjoner) og mindre totalrupturer, er det ofte lettest å gjøre debridementet av sene og feste for ankere med skopet i leddet (fra bakre portal), og instrumentere fra anterolateralt. Ved rupturer i fremre del av supraspinatus og ved longitudinelle rupturer, vil en ha best innsyn ved å bruke en lateral portal for skop og instrumentere anterort og/eller anterolateralt. Vi vurderer behovet for arbeidsporter individuelt. Der det brukes trengs vanligvis kun én port for selve knyttingen. Ved degenerative rupturer vil det oftest være indikasjon for samtidig subacromial dekompresjon. Gjør debridement av rupturendene og planlagt fiksasjonssted på tuberculum majus. Ved tverrupturer mobiliserer vi den rupturerte cuffen og syr den tilbake til tuberculum majus med suturankere av titanium og sterk tråd. Vi bruker rutinemessig Mitek Flexible - Suture Passer symaskin (tidligere Expressew). Ved longitudinelle rupturer og massive U-formete rupturer starter vi vanligvis med longitudinelle rupturer. Flest mulig plasseres de knyttes. Det er vanligvis ønskelig å avslutte reparasjonen med et eller flere suturankere helt lateralt (i tuberculum majus) for å få best mulig styrke i reparasjonen. Ideelt sett bør også evt. ankere plasseres før vi starter å knytte, da det ellers vil være vanskelig med god sikt og instrumentering (fordi rupturen er delvis reparert). Lukker hudsnittene (vanligvis med strips), injiserer totalt 20 ml Marcain subcutant (ved innstikkene) og i subacromialrommet. Postoperativ rehabiliteringPasienten får cryocuff postoperativt og smertestillende etter behov. Sykemeldes vanligvis i 4-6 uker avhengig av yrke og arbeidssituasjon (ved tungt fysisk arbeide må en påregne minst 3 måneder sykemelding, avhengig av rupturtype og type arbeid). Pasienten bruker slynge og gjør selv kun pendelbevegelser de første 6 ukene. Etter 1-2 uker startes passiv bevegelsestrening hos fysioterapeut. Fra 6 uker tillates aktiv utadrotasjon og elevasjon og fysioterapeuten starter gradvis økende styrkeøvelser. Rehabiliteringen tar vanligvis 3-6 måneder. Kontakter oss hvis det skulle være noe ekstra.
Se et videoklipp om cuffsutur ved liten cuffruptur
Se et videoklipp om symaskin for cuffsutur
|
| Sist oppdatert mandag 09. mars 2009 14:41 |




