Kne Artroskopi

Informasjon ved kneartroskopi inkludert meniskoperasjon og leddbruskoperasjoner.

Følgende informasjon gjelder deg som har avtalt artroskopi i kne Dr. Eirik Johan Solheim. Les nøye informasjonen under. Dette er en viktig forutsetning for at operasjonen skal kunne gjennomføres trygt og med best mulig resultat.

En artroskopi er en kikkhullsundersøkelse av leddet. En blyant-tynn kikkert tilknyttet lyskilde og kamera føres inn i leddet gjennom små åpninger i huden. Hele innsiden av leddet, inkludert leddhinne, leddbrusk, korsbånd og menisker i et kne, blir nøye undersøkt. I hvor stor grad kneplagene kan behandles, vet vi oftest først når vi har fått kikket inn i leddet.

OPERASJONEN
Operasjonen foregår oftest i kombinasjon av lokalbedøvelse og generell (intravenøs) anestesi (TIVA) som gjør at du sover under inngrepet. Ved denne bedøvelsen er du våken straks inngrepet er overstått, men merker lite smerter/ubehag pga. lokalbedøvelsen.

Vi trenger vanligvis tre til fire små innstikksåpninger for artroskop, innstrumenter og utløp for skyllevæske. Det gjøres en fullstendig gjennomgang av alle leddavsnitt. Ved noen tilstander, som meniskskader og frie legemer, har vi gode behandlingsmetoder. Oftest vil denne type behandling bli utført i sammenheng med artroskopien. Ved andre, som ulike slitasjetilstander, er utsiktene mer usikre. I noen tilfeller, vil inngrepet være rent diagnostisk. I slike tilfeller vil vi ofte kunne gi informasjon om prognose, og råd om rehabilitering/behandling. Lokaliserte leddbrusk-skader er relativt hyppig og behandling av disse med rekonstruktiv leddbruskkirurgi er vist å kunne bedre funksjon og symptomer hos mange pasienter. Debridement (opprensing) og mikrofractur chondroplastikk (syling) er hovedmetodene.

ETTER OPERASJONEN
Inngrepet avsluttes av at vi lukker hudsnittene med enten plasterstrips eller vanlige sting. Vi setter lokalbedøvelse (0,25% Marcain med adrenalin) i leddet og bandasjerer. Kneet kan belastes til smertegrensen fra første dag. Hold beinet høyt når du sitter i ro, en kuldepakning eller kuldemansjett kan hindre hevelse. Bruk krykkene de første 2-4 dagene. Du vil få beskjed dersom det erønskelig å avlaste utover dette tidsrommet (helst ved menisksutur og/eller leddbruskkirurgi. Bevegelse uten belastning er viktig. Tren spesielt på full strekk i kneet. Fysioterapi er ofte ikke nødvendig ved kortvarig sykehistorie og enklere inngrep, men er ofte nyttig ved uttalte og langvarige plager og mer omfattende kirurgi, for å trene opp bevegelighet og styrke. I slike tilfeller får du en henvisning til fysioterapi. Unngå kontaktidrett eller annen hard belastning inntil hevelsen er gått helt tilbake (minimum 14 dager etter operasjonen).

Komprimerende bandasje fjernes etter to dager, det er nå tilstrekkelig med plasterlapper på sårene. Elastisk strømpe kan evt. brukes om dagen. Plasterstrips løsner ofte etter noen dager og kan da fjernes helt. Dersom det er sydd, fjerners stingene etter 10-12 dager. Dette kan du gjøre selv (klipp over den ene tråden under knuten, ta tak i knuten og napp ut stinget) eller på kontoret hos fastlegen din. Ved dusjing dekkes bandasjen til med plast, for eksempel ”gladpack” eller plastpose, og tapes over bandasjen. Blir bandasjen våt, så skift den! Operasjonsområdet skal være tørt.

Betennelsesdempende medisin (Voltaren 50 mg 1 tablett 3 ganger daglig) tas i 5-7 dager sammen med mat. Dette reduserer smerter og hevelse i leddet. Betennelsesempende medisin kan gi magesmerter og/eller magesår. Avslutt behandlingen umiddelbart hvis magesymptomer oppstår. Panodil (Paracetamol) bør taes sammen med betennelsesdempende medisin.

Vanlig sykmeldingstid er normalt fra et par dager til ca 14 dager avhengig av arbeidssituasjon og kneets reaksjon etter inngrepet.

Resultatene etter kneartroskopi avhenger av diagnose, alder, aktivitetsnivå og hva som er gjort av kirurgi. Ingen type kirurgi fører til vellykket kirurgi hos alle pasienter. I noen få prosent kan plagene forverres. Best resultater er det etter meniskreseksjon og fjerning av frie legemer.

Komplikasjoner er heldigvis er svært sjeldne (<1%). Dersom du får uttalt og økende smerter, varme, rødhet og hevelse i kneet eller leggen og eventuelt feber og sykdomsfølelse, kan det representere en infeksjon, som i tilfelle må behandles raskt og ofte på sykehus. Du må da umiddelbart ta kontakt med lege.

Share